For mye spillregulering gir motsatt effekt
I forsøket på å beskytte spillere mot risiko, kan myndigheter noen ganger ende opp med å gjøre vondt verre. Dette fenomenet kalles «Kobra-effekten», og det har blitt et stadig mer aktuelt tema i debatten om spillregulering i Europa.
Begrepet stammer fra kolonitidens India. Myndighetene utlovet belønning for hver død kobra for å redusere bestanden. Oppfinnsomme innbyggere begynte å avle slanger for å tjene penger. Da myndighetene avviklet ordningen, slapp folk slangene fri – og problemet ble verre enn før.
I dag brukes «Kobra-effekten» som et bilde på når velmenende tiltak får motsatt virkning. I spillbransjen skjer det når strenge regler skyver spillere bort fra lisensierte og trygge casinoer, over til ulovlige aktører uten kontroll eller beskyttelse.
Når gode intensjoner får dårlige konsekvenser
Mange europeiske land har de siste årene innført strengere tiltak for å motvirke spilleavhengighet og beskytte sårbare grupper. Dette gjelder alt fra innskuddsgrenser og tapsgrenser til reklameforbud og krav om omfattende identitetskontroller.
Intensjonene er gode. Men når reglene blir for rigide, oppleves de som unødvendig byråkratiske for vanlige spillere. De som ikke får tilfredsstilt spillbehovet sitt på lovlige nettsider, slutter ikke nødvendigvis å spille. De finner heller veien til uregulerte utenlandske sider som tilbyr høyere grenser, flere spill og bedre bonuser, men uten norske sikkerhetsgarantier.
Dette er selve kjernen i «Kobra-effekten» i spillpolitikken. Tiltak som skal beskytte spillere, kan i praksis drive dem bort fra trygge rammer.
Tallene viser hvor vanskelig balansen er
I flere land ser man tydelig hvordan for stramme regler reduserer det som kalles kanalisering, altså andelen spill som skjer på lovlige plattformer.
Danmark trekkes ofte frem som et vellykket eksempel. Etter at landet åpnet for et lisenssystem med balanserte regler, steg kanaliseringen til over 90 prosent. Det betyr at de fleste danske spillere holder seg på lovlige nettsteder, og både staten og spillerne drar nytte av det.
Tyskland, derimot, har innført svært strenge grenser, f.eks. et tak på ett euro per spinn på automater og et tak på 1 000 euro i månedlige innskudd. Resultatet er at kun mellom 20 og 40 prosent av nettkasinospill skjer hos lisensierte aktører. Resten skjer i den grå sonen.
Sverige har også merket utfordringen. Bonusforbud og begrensede lojalitetsprogrammer har ført til at stadig flere spillere søker seg mot ulisensierte sider. Myndighetene vurderer nå endringer for å hente spillerne tilbake.
Hvorfor spillere går til ulovlige sider
Forskning fra Storbritannia viser at mange velger ulisensierte aktører av ganske enkle grunner: bedre odds, raskere betalinger, kryptovaluta, mindre dokumentasjon og muligheten til å spille uten innblanding.
Unge voksne er spesielt utsatt. De er mer digitale, og mange oppfatter lisensierte sider som «tregere» og mindre fleksible. Når lovlige operatører oppleves som byråkratiske og kjedelige, mister de tillit, og spillerne går dit de føler seg mer frie selv om risikoen er høyere.
Problemet er at ikke alle disse ulovlige sidene ikke tilbyr ansvarlighetsverktøy, innskuddsgrenser eller hjelp ved tap. Dermed øker risikoen for skade, samtidig som staten mister skatteinntekter.
Må gjøre reguleringen smartere
Løsningen er ikke å fjerne regler, men å gjøre dem smartere. Myndigheter bør se på data og adferd, og lage regler som faktisk holder spillere innenfor den lisensierte rammen.
Erfaringer fra land som Danmark og Ontario viser hva som virker. Tydelig merking av lisensierte operatører gjør det enklere for spillere å velge riktig. Samarbeid mellom regulatorer, banker, søkemotorer og sosiale medier kan blokkere ulovlige aktører uten å straffe de lovlige.
For operatørene handler det om å tilby en attraktiv opplevelse med raske og sikre betalinger, rettferdige odds, engasjerende spill og enkle KYC-prosesser. Synlige lisensmerker og rapporter om utbetalinger bygger tillit og signaliserer trygghet.
«Kobra-effekten» i spillreguleringen handler ikke om onde hensikter, men om feil balanse. Når lovlige alternativer blir for begrenset, finner spillere veien til utrygge sider.
Den virkelige løsningen er ikke flere restriksjoner, men smartere regler som beskytter forbrukeren uten å kvele markedet. Land som klarer å kombinere forbrukertrygghet, konkurransedyktige produkter og åpenhet, får både færre problemspillere og et sterkere, sunnere marked.
Hvis reguleringen blir for stram, vil «kobraene» alltid finne en vei ut.
