Bør Norge få et verktøy som Spelpaus.se hvis man åpner for lisensiering?
I Sverige har man hatt en nasjonal selvutestengelsestjeneste for pengespill siden januar 2019, kalt Spelpaus.se. Denne tjenesten har gjort det mulig for enkeltpersoner å stenge seg ute fra alle lisensierte spillselskaper i landet med noen få klikk – både på nett og i fysiske lokaler. Tjenesten ble etablert av Spelinspektionen, den svenske spillmyndigheten, samtidig med at Sverige åpnet for et lisenssystem og en mer liberalisert spillpolitikk.
Nå har systemet eksistert i over fem år. Spørsmålet er om Norge bør følge etter?
Hva er Spelpaus.se?
Spelpaus.se lar brukere registrere seg for selvutestengelse fra alt pengespill som krever svensk lisens – altså nettcasino, bettingsider, fysiske spilleautomater og til og med fysiske bingo- og casinohaller.
Man kan velge å stenge seg ute i 1, 3, 6 måneder, eller på ubestemt tid, som minimum varer 12 måneder. I løpet av den tiden er det ikke mulig å spille hos lovlige operatører.
Dette er et kraftig verktøy for personer som ønsker hjelp til å kontrollere eller kutte ut pengespill. Det kreves ingen begrunnelse, diagnose eller kontakt med helsevesenet for å bruke tjenesten.
Per oktober 2023 hadde nesten 100 000 svensker registrert seg i Spelpaus. Bevisstheten om tjenesten har også økt – i januar 2024 kjente 65 % av befolkningen til ordningen, en markant økning fra tidligere år.
Omgåelsesproblemet
Selv om Spelpaus er effektiv innenfor det lisensierte markedet, finnes det en stor utfordring.
Mange spillere omgår nemlig selvutestengelsen ved å bruke utenlandske, ulisensierte spillsider. En svensk studie fra 2023 viste at nesten halvparten av dem som hadde registrert seg i Spelpaus, likevel hadde spilt under utestengelsesperioden – og da nesten utelukkende hos aktører uten svensk lisens.
Dette setter søkelys på en grunnleggende svakhet. Så lenge det er lett å finne og bruke ulisensierte casinoer, vil enhver selvutestengelsestjeneste ha begrenset effekt.
Situasjonen i Norge
Norge har i dag ingen tilsvarende nasjonal løsning. Det nærmeste man kommer er frivillige selvutestengelser hos enkeltaktører, som Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, men disse gjelder kun for deres egne spill. Utenlandske spillselskaper – som mange nordmenn foretrekker å bruke – har ingen samlet sperretjeneste.
Samtidig forsøker norske myndigheter å opprettholde enerettsmodellen, der kun statseide selskaper får tilby pengespill til nordmenn. Dette har blitt utfordret av et stort marked av nettcasinoer og bettingsider med base i utlandet. Lotteritilsynet har forsøkt å motvirke dette blant annet gjennom betalings- og DNS-blokkering, men effekten har vært begrenset.
Kunne en norsk versjon av Spelpaus fungert?
Et mulig neste steg kunne være å etablere en nasjonal selvutestengelsestjeneste i Norge, som dekker alle spilltilbydere med lisens (dersom en lisensordning skulle bli innført), og som tilbys som et lavterskel-tiltak for dem som opplever spilleproblemer.
Dersom Norge holder fast ved enerettsmodellen, vil en slik løsning kun dekke Norsk Tipping og Rikstoto – og dermed være langt mindre effektiv. Alternativet ville være å åpne for lisensiering av utenlandske aktører, slik Finland nå planlegger å gjøre innen 2026. Med et regulert marked og lisenskrav kan man også stille krav om at alle lisensierte operatører deltar i en nasjonal sperretjeneste.
Det er også viktig å lære av Sveriges svakheter. Uten samtidig innsats for å blokkere ulisensierte aktører, har en sperretjeneste begrenset effekt. I tillegg må bevisstheten rundt tjenesten være høy, og tilbud om hjelp og veiledning bør følge med.
