Selskap som skal forhindre kampfiksing knyttes til kampfiksing
I løpet av sommeren har flere svenske U21-kamper havnet i søkelyset etter mistenkelige resultater og unormale bevegelser i oddsmarkedet. Tre av kampene involverte det samme laget, og i samtlige tilfeller skjedde det dramatiske endringer i kampforløpet rett etter store oddsjusteringer til motstandernes fordel.
Nå rettes søkelyset mot Sportradar – selskapet som har oppdraget med å hjelpe Svenska Fotbollförbundet å bekjempe kampfiksing, men som samtidig kobles til de mistenkelige oppgjørene.
Mistenkelig spillaktivitet fra asiatiske markeder
I et av de mest iøynefallende eksemplene sto det 0-0 til pause. Kort tid etter at oddsen på motstanderlaget falt brått, tok de ledelsen. Ifølge kilder har store aktører i spillbransjen oppdaget et betydelig innslag av mistenkelig spillaktivitet, særlig fra asiatiske markeder.
Slike oddsbevegelser er ofte et tegn på at informasjon om kampens utfall kan ha blitt lekket eller avtalt på forhånd. Svenska Fotbollförbundet har bekreftet at de har reagert på situasjonen, men nekter å gi detaljer om hvilke lag eller spillere som er involvert.
Velkjent mønster for eksperter på kampfiksing
Mønsteret som nå undersøkes er velkjent for eksperter på kampfiksing. U21-seriene gir et nesten ideelt miljø for manipulerte oppgjør.
Lagene består ofte av unge, uerfarne spillere, inkludert lån fra andre klubber. Samtidig er kampene lite attraktive for publikum og får minimal mediedekning. Dette gjør det enklere for kriminelle nettverk å påvirke resultatene uten å tiltrekke seg for mye oppmerksomhet.
Tidligere granskninger har avslørt at organiserte miljøer benytter mellommenn, krypterte chattetjenester og spill på asiatiske bettingsider for å rigge kamper i mindre profilerte ligaer.
Det mest kontroversielle i denne saken er at Sportradar, som i en årrekke har vært en sentral samarbeidspartner for internasjonale idrettsforbund i kampen mot kampfiksing, nå trekkes inn i etterforskningen.
Kan ikke bevise direkte medvirkning
Ifølge rapporter har selskapet levert kampdata til markeder der de aktuelle U21-kampene ble gjenstand for mistenkelig spill. Selv om dette ikke er et bevis på direkte medvirkning, reiser det spørsmål om mulige interessekonflikter.
Når samme aktør både samler inn og overvåker kampdata, samtidig som denne informasjonen kan ende opp i systemer som brukes av aktører på tvilsomme markeder, blir grenseoppgangen mellom forebygging og mulig utnyttelse uklar.
Sverige har hatt flere alvorlige saker knyttet til kampfiksing de siste årene. I 2018 og 2019 ble flere kamper gransket internasjonalt, og nylig ble det avslørt en omfattende operasjon der hundrevis av meldinger om oppgjorte kamper ble funnet i en mobiltelefon. At problemet nå ser ut til å dukke opp igjen i U21-seriene viser hvor vedvarende og tilpasningsdyktig kampfiksing er.
Kampfiksing blir vanskeligere å avsløre
Interessant nok viser Sportradars egne rapporter at antallet mistenkte tilfeller i Sverige har falt dramatisk – fra 47 i 2019 til bare tre i fjor. Denne kraftige nedgangen har ikke fått noen klar forklaring. Flere eksperter mener at det ikke er kampfiksingen som har forsvunnet, men at metodene har blitt mer sofistikerte og vanskeligere å avdekke.
For norske spillere og oddsentusiaster er saken en påminnelse om hvor skjør integriteten i idretten kan være – og hvor mye som står på spill når sport og pengespill møtes. Spill på kamper som i utgangspunktet har lav interesse, men høy oddsaktivitet, er alltid forbundet med risiko for manipulasjon. Dette gjelder spesielt i markeder med liten mediedekning og begrenset innsyn i spillerlogistikk og kampforberedelser.
Kan få store kosekvenser
At et selskap som er satt til å overvåke og hindre kampfiksing nå kobles til de samme kampene som undersøkes, er både oppsiktsvekkende og urovekkende. Det er ventet at denne saken vil skape debatt om hvordan datahåndtering, overvåking og samarbeid mellom forbund og kommersielle aktører bør organiseres fremover, både i Sverige og internasjonalt.
Hvis funnene viser seg å være reelle, vil konsekvensene kunne bli store, ikke bare for de involverte klubbene og spillerne, men også for tilliten til systemene som skal beskytte idrettens integritet. For spillere betyr det at man bør være ekstra oppmerksom på uvanlige oddsbevegelser, særlig i mindre kjente ligaer og turneringer.
Denne saken viser at kampen mot kampfiksing ikke bare handler om å avsløre juksemakerne på banen, men også å granske og sikre prosessene til de selskapene som hevder å være sportens vakthunder. Når vakthunden selv havner i søkelyset, kan hele tilliten til systemet vakle.
