Kulturministeren mener bankene ikke har lov til å sperre for Revolut og e-wallets
Kulturminister Lubna Jaffery har kommet med en klar uttalelse i Stortinget som kan få store konsekvenser for både norske banker og casinospillere.
I et skriftlig svar til stortingsrepresentant Himanshu Gulati slår hun fast at norske banker ikke har lovhjemmel til å blokkere generelle pengeoverføringer til finansielle aktører som Revolut, MiFinity, Blixtpay eller kryptobørser.
Dette gjelder selv om disse tjenestene kan brukes til pengespill. Bankene må ha konkrete holdepunkter for at pengene faktisk skal brukes til ulovlige formål før de kan gripe inn.
Uttalelsen kommer etter at mange norske brukere har rapportert om at banker har blokkert transaksjoner eller truet med å avslutte kundeforhold. Flere har opplevd at både pokergevinster, kjøp av krypto og vanlige pengeoverføringer til egne konti i utlandet har blitt stoppet, til tross for at det ikke forelå noen dokumentasjon på at midlene skulle brukes til ulisensierte pengespill.
Har ikke forankring i gjeldende regelverk
Kulturministeren gjør det klart at dette er en praksis uten forankring i gjeldende regelverk. I pengespillforskriften § 96, som ofte brukes som begrunnelse for blokkeringene, er det kun overføringer direkte til eller fra utenlandske spillselskaper uten norsk lisens som omfattes. Det er ikke nok at en tredjepart kan benyttes til slike formål, det må være dokumentert at overføringen faktisk er knyttet til pengespill.
«Det følger ikke av regelverket at banker skal stanse alle betalinger til enhver tredjepart eller finansinstitusjon som potensielt kan benyttes til pengespillformidling», uttalte Jaffery.
«Det må foreligge konkrete holdepunkter for at den aktuelle transaksjonen gjelder innskudd til eller utbetaling fra pengespill uten tillatelse.»
Denne presiseringen har stor betydning for vanlige brukere, og ikke minst for de mange nordmenn som benytter seg av alternative betalingstjenester som Revolut og diverse e-wallets. Det innebærer at bankene i utgangspunktet ikke har rett til å blokkere slike overføringer med mindre det finnes en klar kobling til ulovlig pengespillvirksomhet.
Uttalelsen fra ministeren kommer samtidig som EFTAs overvåkingsorgan ESA har åpnet sak mot Norge. ESA etterforsker om myndighetenes håndheving av pengespillforskriften bryter med EØS-avtalens prinsipp om fri bevegelse av kapital. Dette legger ytterligere press på norske myndigheter til å sikre at finanssektoren ikke går utover sine fullmakter.
Kan være i strid med EØS-retten
Ifølge ESA kan dagens praksis, hvor banker automatisk blokkerer transaksjoner til utenlandske aktører uten individuell vurdering, være i strid med EØS-retten. Det gjelder spesielt når midlene er lovlige gevinster, penger til personlig bruk eller investeringer – som for eksempel kjøp av kryptovaluta.
For forbrukerne betyr dette at de nå står sterkere rettslig. Selv om det fortsatt kan ta tid før bankenes praksis faktisk endres, gir uttalelsen et klart signal til både banknæringen og deres kunder: Norske borgere har rett til å disponere egne midler slik de selv ønsker, innenfor lovens rammer.
Hva bør man gjøre hvis banken likevel stanser en overføring?
Først og fremst bør man be om en skriftlig forklaring, og deretter vise til Kulturministerens uttalelse fra juni 2025. Det kan også være lurt å dokumentere hva pengene faktisk skal brukes til; for eksempel investering i kryptovaluta eller overføring til egen konto i Revolut.
Som en generell regel bør man unngå å oppgi at pengene skal brukes til pengespill, selv om det i mange tilfeller er lovlig. I stedet kan man forklare at det gjelder flytting av egne midler eller kjøp av digitale eiendeler. Dette gjelder særlig for overføringer til aktører som ikke tilbyr pengespill direkte, men som kan brukes til mange ulike formål.
Saken markerer en viktig milepæl i den norske reguleringen av pengespill og betalingsformidling. Etter flere år med uklar og streng praksis fra både myndigheter og banker, kan dette være starten på en mer rettssikker tilnærming, der individets økonomiske frihet veier tyngre enn moralpolitiske begrunnelser.
