Garasjer og gambling: Innovasjon uten like

Publisert: 10/20/2018 | Oppdatert: 12/18/2018

Har du noen gang lurt på hvor ideen til mange av våre kjente og kjære produkter opprinnelig kom fra? Og hvorfor er det så mange ting som finnes opp i en garasje? Vi har sett på noen av de mest kjente garasjehistoriene, og produktene som kom derfra.

Verdens første spilleautomat sto i et bilverksted

Det er over hundre år siden nå, at den aller første spilleautomaten ble oppfunnet. Historien finner sted i 1895 på et bilverksted i San Francisco. Tyske Charles Fey (som tidligere også hadde jobbet både i Frankrike og London) hadde et ønske om å underholde kundene mens de ventet på at bilene skulle bli klare.

Nevenyttig og med erfaring innen maskinbygging fra før, satte han i gang å mekke. Resultatet ble Liberty Bell Slot Machine, sannsynligvis den mest berømte spilleautomaten per dags dato. Kundene la på mynter på maskinen, og fikk tilbake en gevinst på 50 cent hver gang tre bjeller landet på rekke. Maskinen hadde 1000 kombinasjoner (der det ikke var bjeller, var det ulike frukttyper), og man snurret hjulene ved å dra i spaken til høyre.

Maskinen ble raskt en suksess i verkstedet, og Fey innså at det fantes et større marked der ute. De påfølgende årene solgte Fey å tilsvarende maskiner til casinoer som gladelig utvidet spilltilbudene sine og på den måten kunne underholde flere spillere samtidig (korstpill-bordene ble ofte fulle). Lenge var det Fey selv som sørget selv for vedlikehold og reparasjoner.

Ettersom populariteten vokste, ble folk også oppmerksomme på det lønnsomme aspektet ved ideen. Fordi gambling var ulovlig i California på den tiden, kunne ikke Fey ta patent på maskinen. Dermed begynte konkurrentene begynte å dukke opp. Et nytt marked var født, som la grunnlaget for en verdensomspennende industri.

Legenden om kattedøren

Denne historien dreier seg rundt en verdenskjent oppfinner som, ifølge legenden, begynte karrieren i sin egen garasje. Den handler om mannen bak naturlovene, den plagsomme katten hans, og en kreativ løsning på et irriterende problem.

Isaac Newton satt fordypet i et eksperiment omhandlet optikk i garasjen, da den fordømte katten igjen begynte å mase. Den hadde holdt på slik hele ettermiddagen og kvelden, og hver gang mistet Isaac fokus. Tålmodigheten var i ferd med å ta slutt. Samtidig var han endeløst glad i katten, den var hans trofaste selskap og den eneste i verden som ikke så på han som en skrulling.

Eksperimentet nærmet seg et punkt der alt lys ville få en forstyrrende (og etter all sannsynlighet ødeleggende) effekt på eksperimentet. Det var ikke lenger aktuelt å åpne garasjeporten i tide og utide, bare for å slippe ut og inn katten gang på gang.

Men Isaac var som kjent en løsningsorientert, ung mann. Han satte eksperimentet på pause, og startet i stedet Prosjekt Kattedør. Løsningen var i grunnen ganske enkel, han skar ut en firkant av garasjeporten, som han festet med bevegelige hengsler i toppen. Luken var stor nok for katten å krype inn og ut gjennom, men altfor liten til at noe menneske skulle gjøre det samme.

Slik ble et konsept skapt, som skulle bli brukt i lang tid fremover. Ingen har i ettertid klart verken å bevise eller motbevise katten og luka. Er det ikke sant, så er det godt ljugd!

Epledyrking i garasjen

Visste du at den verdenskjente teknologiprodusenten Apple slo sine første røtter i en garasje?

Steve Jobs og Steve Wozniak var meget unge på den tiden og hadde først møtt hverandre på et sommerarrangement i regi av Hewlett-Packard (et annet verdenskjent firma som driver med informasjonsteknologi). Da de to kommende gründerne møttes igjen senere, bestemte de seg for å starte sitt eget firma basert på hjemmebygde datamaskiner. Det billigste og nærmeste lokalet de hadde tilgjengelig var Jobs-familiens garasje, så valget var enkelt.

I 1976 (i en alder av henholdsvis 21 og 26 år), begynte de to unge mennene å selge datamaskiner under produktnavnet «Apple I». Maskinene priset de til 500 dollar per enhet. Da hadde de bygd 50 stykker på 30 dager, og alle ble kjøpt av en og samme elektronikkforretning (altså sto Jobs og Wozniak plutselig med 25.000 dollar).

Fornøyde med salget og fulle av selvsikkerhet etter suksessen, etablerte mennene samme år Apple Corporation (etter Jobs’ favorittfrukt, eplet, som han også mente kunne symbolisere noe «morsomt, spirituelt og avskrekkende»). Firmaet fortsatte å vokse, og i 1984 lansertes den første Macintosh-maskinen (nå kjent som Mac).

I dag er Apple det største teknologifirmaet i verden, og dessuten ranket som nummer 9 av verdens største firmaer. Det selges ikke lenger bare datamaskiner, men også blant annet mobiltelefoner (iPhone), smartklokker, TV-er og høyttalere. Hvem hadde tenkt at epler kunne gro så godt i en garasje?

Alice i Disneyland

Da den eldre broren til Walt Disney forlot barndomshjemmet (i forbindelse med behandling for tuberkulose), ble Walt med på flyttelasset. Brødrene Disney fikk bo hos onkelen i Los Feliz, Los Angeles (som lå nærmere sykehuset) for en billig penge. Ettersom ukene gikk og Walt ikke fant noen jobb, bestemte brødrene seg for å skape sine egne arbeidsplasser.

Med et lån fra onkelen på 500 dollar, noen treesker og gamle skrottømmer, satte Walt opp et provisorisk studio i garasjen bak huset til onkelen. Tegningene han produserte her, er de vi i dag kjenner som ”Alice Comedies”, en animert tegneserie om en ung jente ved navn Alice og katten Julius på eventyr i en animert verden. I 1923 hadde serien utviklet seg og blitt til kortfilmen ”Alice’s Wonderland”. Innen fire måneder var gått, flyttet brødrene inn i et større lokale, bare meter fra der de begynte. På vinduene kunne forbipasserende lese ”Disney Bros. Studio”.

Ganske raskt etterpå, i 1925, kjøpte brødrene et område i Silver Lake-området, og begynte å bygge det første skikkelige filmstudioet. Det var her de kjente karakterene Mikke Mus, Pluto, Langbein og Donald Duck ble skapt. I 1937 kom endelig den første helaftens spillefilen med den folkekjære tittelen ”Snehvit og de Syv Dverger”. Vi vet alle hvilken vending Walt Disney’s karriere tok derfra, men å tenke på hvor det hele startet, er nesten surrealistisk nå!

Pokerkongen fra India

Amin Rozani begynte sin karriere i teknologifirmaet Birla Transworks med en lønning på 9000 Rs i måneden (omtrent 1000 norske kroner). Amin var utdannet dataingeniør, men arbeidsom og sulten på kunnskap, arbeidet han seg både bortover og oppover i stillinger i årene som fulgte. I 2009 landet Amin en stilling som konsulent for blant annet Jaguar og Land Rover.

Som avkobling i en stressende og krevende hverdag, begynte ingeniøren å spille nettpoker. Det var dette som ble startskuddet: «Jeg innså hvor intelligent spillet faktisk er, og at det finnes en hel pokerindustri der ute». Amin tok med seg de oppsparte pokerpengene, ideen og pågangsmotet tilbake til India, og startet smått (med fem spillere) i garasjen til en venn.

Derfra klatret Amin sagte men sikkert oppover. Det begynte som en affiliate for allerede etablerte nettcasinoer og utviklet seg derfra til et utvidet antall pokerlokasjoner i Mumbai. Derfra fikk det stadig voksende selskapet plass i Deltin Royale Casino og i etterkant gikk selskapet også online med merkenavnet «Spartan Poker».

Amin og teamet klarte å posisjonere poker som en sport i India. Slik løftet han pokersiden til å, per i dag, fylle over 800 digitale bordplasser til enhver tid. For å sitere pokerkongen selv: «Nøkkelen er ikke bare å velge riktig medium, men å gjøre det dødsbra!»

Nudler til folket!

Året teller 1985 og vi befinner oss i et garasjeskur i Japan. Landet led fortsatt hungersnød etter krigen, derfor bidro de Forente Stater med tonnevis av råvaren hvetemel. Det japanske Helsedepartementet oppfordret folk til å spise brød, noe businessmannen Momofuko Ando stusset over, siden nudler lå nærmere Japan både i smak og tradisjon. Begrunnelsen til departementet lå i at nuddelselskapene ikke var mange eller store nok til å produsere en dekkende mengde nudler, noe som på det tidspunktet ga mening.

Med klokketro på at «Fred kommer til verden når folket har nok å spise» og en businesside i tankene, bestemte Ando seg for å ta saken i egne hender. 48 år gammel (i 1958) og etter flere måneder med arbeid i garasjen, utviklet han en hurtigsteke-metode som skulle vise seg med stort potensiale. Ando hadde klart å gjøre nuddelproduksjon både billigere og raskere, i tillegg til å forlenge holdbarheten drastisk på matvaren og forenkle tilberedningen!

Så fort produktet var klart, begynte Ando å markedsføre og selge produktet sitt selv – først i enkle porsjonspakninger, senere også i styroformkopper man kunne fylle med varmt vann (slik vi også kjenner dem i dag). Det var denne brukervennlige detaljen som gjorde det store utslaget, både for selskapet og for matkrisen i Japan. Tenk på det du, neste gang du spiser nudler!

forfatter
Skrevet av Sandra K. Jacobsen

Deltidsskribent og freelance fotograf. Bakgrunn innen grafisk design. Sandra er den kreative og mest estetiske av våre skribenter. Hun kan skrive eller rettskrive det meste, og har et spesielt godt øye for detaljer.